av- og tilsløringer 

credo

Av- og tilsløringer.   Kroppsfølelsen - et møte på en måte

I maleriet undersøker jeg sammenhengen mellom kropp og sinn. Jeg er fascinert av at kroppen både åpner og avgrenser oss mot omgivelsene. Som et finstemt redskap sanker, sorterer, lagrer, bruker og gjenbruker den sanseopplevelsene — samtidig som nye erfares. Jeg er nysgjerrig på om kroppen kan være en del av vår bevissthet, og jeg inspireres av andres tanker om emnet.  Innenfor bevissthetsfilosofien for eksempel, mener den enaktive retningen at sanseerfaringer ikke bare gir hjernen input, men også utgjør en del av vår kognitive bevissthet. Slike tanker inspirer til fabulering- uten at jeg trenger å besvare de vitenskapelige spørsmålene. For meg er temaet knyttet til opplevelsen å være menneske med kroppen som åsted.

Filosofen Ludwig Wittgenstein skal ha uttalt at grensen for språket var grensen for hans verden. Det er vanskelig å være uenig i det. Likevel forsøker jeg i malepraksisen å fange, og å gi form, tekstur og farge til noe som ellers glipper, men som er viktig for opplevelse av mening. 

Motivene inneholder gjerne en eller flere stiliserte kvinne- og barnefigurer, i rom, eller flater med arkitektoniske fragmenter og elementer fra natur.

Jeg ønsker å formidle min undrende og fabulerende inngang til temaet gjennom avdempede fargetoner, fragmentert lys og stiliserte figurer som famles fram i en vekselvis intuitiv og viljestyrt maleprosess. Jeg søker ikke å gi tilbakeblikk på konkrete minner eller historier. Figurene er heller ikke portretter i tradisjonell forstand. Kanskje er de fornemmelser, eller forslag til aspekter ved å være til i kroppen som åsted.

Bruk av foto eller modell er ikke naturlig i denne prosessen. Idéer og forslag til motivene finner jeg enten i billedflaten underveis, eller fra intuitive drodler i skissebøkene. Drodlene videreutvikles sammen med inntrykk fra noe som jeg har lest, sett, erfart eller tenkt. Som f.eks opplevelsen av konstant endring.

Farger og teksturer påføres side om side, under og over hverandre. Dels som dekkende og mer pastose strøk, og dels som transparente slør. Flaten oppløses, vaskes, eller pusses stedvis ned med sandpapir, for å avdekke noe som er under. Innimellom flyter det hele av seg selv, for en stund. Slik øver jeg på å balansere det som dukker opp og slik er ukontrollert, mot egoets forestillinger og mot ferskere erfaringer og refleksjoner.

Hvis jeg lykkes, vil resultatet minne om en møteplass som er åpen også for andres subjektive fornemmelser. 

Mediet er akryl og kull på linlerret, som spennes over blindrammer som jeg monterer selv.

Oslo, 19. mars 2026

Vigdis B Søvik